Nevropodden

Demyeliniserende sykdom, men ikke multippel sklerose

Episode 16.

Hva feiler det pasienten hvis det er en demyeliniserende lidelse, men ikke er multippel sklerose (MS)? De aller fleste som har demyeliniserende sykdom er jo MS.

Avansert episode. Hør på MS episoden først! Her snakker vi om NevroMyelitis Optica spectrum disorders (NMO-SD) og MOG-AD (MyelinOligodendrocyttGlykoprotein) Antibody Disease. Vi snakker litt om autoantistoffene: anti-MOG og aquaporin. ADEM vil vi også forklare kort hva er og er enda en forkortelse som vil bli nevnt. ADEM står for Akutt Disseminerende EncephaloMyelitt.

Elisabeth Celius Gulowsen, overlege og professor  ved Nevrologisk avdeling, Oslo universitetssykehus og Universitetet i Oslo, vil lære oss mer om disse litt spesielle og sjeldne sykdommene. I studio sitter Lise Elveseter og Karoline Haslum med spørsmål.

 

Redaksjon:

Karoline Haslum (lege i spesialisering), Lise Elveseter (lege i spesialisering) og Jeanette Koht (nevrolog, ph.d)

 

Jingle: Christoffer E. Hørbo og Are Brean. 
Logo: Tilde Rasmussen.

Produsert av Oslo universitetssykehus, Nevrologisk avdeling.

Juvenil myoklonus epilepsi

Episode 15.

Det finnes en egen epilepsitype som starter i ungdomsårene. Den kalles juvenil myoklonus epilepsi og forkortes ofte til JME. Hvorfor får noen det? Hva slags anfall får de? Hvordan skal vi behandle denne typen epilepsi? Marte Roa Syvertsen har doktorgrad på nettopp denne typen epilepsi, hun er lege på Nevrologisk avdeling på Drammen sykehus og snakker mere enn gjerne om JME. I studio sitter Lise Elveseter og Jeanette Koht.

Redaksjon:

Karoline Haslum (lege i spesialisering), Lise Elveseter (lege i spesialisering) og Jeanette Koht (nevrolog, ph.d)

 

Jingle: Christoffer E. Hørbo og Are Brean. 
Logo: Tilde Rasmussen.

Produsert av Oslo universitetssykehus, Nevrologisk avdeling.

 

Epilepsi - årsak og hyppighet

Episode 14.

Lise Elveseter og Jeanette Koht sitter i studio sammen med Marte Roa Syvertsen som er lege i spesialisering og forsker. Hun har doktorgrad på epilepsi. Sammen gir de deg en kort innføring i hvor hyppig epilepsi er i Norge og hvorfor noen får epilepsi.

Kort oppsummert: Ca 30.000 personer har aktiv epilepsi i Norge. Hvorfor de har epilepsi kan skyldes svært mange ulike årsaker. Det kan være alt fra genetiske årsaker, skader i hjernen i forbindelse med fødsel eller ulykker og som en følge av ulike sykdommer som rammer hjernen, for eksempel hjerneslag og hjernesvulst. Selvom vi vet endel om epilepsi er fortsatt årsaken ukjent hos den største andelen (ca 2/3) av de som får epilepsi i Norge. 

 

Redaksjon:

Karoline Haslum (lege i spesialisering), Lise Elveseter (lege i spesialisering) og Jeanette Koht (nevrolog, ph.d)

 

Jingle: Christoffer E. Hørbo og Are Brean. 
Logo: Tilde Rasmussen.

Produsert av Oslo universitetssykehus, Nevrologisk avdeling.

Dystoni - ufrivillige og vridende bevegelser

Episode 13.

Hva er egentlig dystoni? Hvorfor får noen ufrivillige bevegelser? Hvor er det vanligst å få dystoni?

Litt avansert og lang episode, men en episode med det du trenger for å kjenne igjen dystoni, hva du skal tenke på av utredning og kort om hvordan du skal behandle dystoni.

Jeanette Koht, Karoline Haslum og Lise Elveseter prater om dystoni. 

Kort resyme siden den er litt vanskelig: Dys-toni betyr sykelig/annerledes/feil spenning i muskulaturen. Dystoni er en hjernesykdom som fører til ufrivillige bevegelser med ofte typiske mønstre, slik som nakkedystonier, og mange kan behandles med botulinumtoksin. Dystoni klassifiseres over to hovedakser: klinisk og type sykdomsprosess (etiologi). Dette for å komme frem til riktig dystonidiagnose og gi best mulig behandling.

Den kliniske aksen deles inn i fire undergrupper: 

1: når dystonien debuterer  2: tilleggssymptomer 3: hvor den oppstår i kroppen 4: hvordan den varierer gjennom dagen og med tiden.

 

Redaksjon:

Karoline Haslum (lege i spesialisering), Lise Elveseter (lege i spesialisering) og Jeanette Koht (nevrolog, ph.d)

 

Jingle: Christoffer E. Hørbo og Are Brean. 
Logo: Tilde Rasmussen.

Produsert av Oslo universitetssykehus, Nevrologisk avdeling.

Anfall og epilepsi hos barn

Episode 12.

En bonusepisode hvor Anette Ramm-Pettersen fortsatt sitter i  studio. Hun er seksjonssjef på Barnenevrologisk avdeling ved Oslo universitetssykehus og er også 1.amanuensis ved Universitetet i Oslo. Det blir en kort gjennomgang av  ulike anfall hos barn, når de må utrede barna og litt om alvorlige epilepsityper. Når skal feberkramper utredes og hva med myoklonier hos spebarn?

I studio sitter Jeanette Koht og Karoline Haslum.

 

Redaksjon:

Karoline Haslum (lege i spesialisering), Lise Elveseter (lege i spesialisering) og Jeanette Koht (nevrolog, ph.d)

 

Jingle: Christoffer E. Hørbo og Are Brean. 
Logo: Tilde Rasmussen.

Produsert av Oslo universitetssykehus, Nevrologisk avdeling.

Hva er barnenevrologi?

Episode 11.

Hva er barnenevrologi til forskjell fra voksennevrologi? 

I denne episoden tar Karoline Haslum og Jeanette Koht en rask titt inn i barnenevrologiens verden og snakker med Anette Ramm-Pettersen som er overlege og seksjonssjef på Barnenevrologisk avdeling ved Oslo universitetssykehus og 1.amanuensis ved Universitetet i Oslo.

Hjernen er julestjernen!

Episode 10.

Nevropodden juleavslutning.

Kaja Nordengen er lege i spesialisering og forsker ved Nevrologisk avdeling, Oslo universitetssykehus. Hun er norges yngste hjerneforsker med doktorgrad og elsker å formidle fakta om hjernen. Hun sitter i studio med Lise og Jeanette og det blir både julehistorier, bisarre historier og funfacts om hjernen. La deg bli fascinert av vårt eneste uerstattelige organ og lytt til podden hvor tre over gjennomsnittlig hjerneinteresserte leger lager hjernejulestemning!

 

Redaksjon:
Karoline Haslum (lege i spesialisering), Lise Elveseter (lege i spesialisering) og Jeanette Koht (nevrolog, ph.d).
 

Jingle: Christoffer E. Hørbo og Are Brean.
Logo: Tilde Rasmussen.
Produsert av Oslo universitetssykehus, Nevrologisk avdeling.

Propp i hjernen - hvor sitter lesjonen?

Episode 9.

I denne episoden får du en oversikt over hjerneinfarkter i både fremre og bakre kretsløp i hjernen. Vi går gjennom arteria anterior, media og posterior. Hva skjer hvis man har emboli eller trombe i disse karene og hva gir de av ulike nevrologiske plager?

Lise Elveseter og Karoline Haslum sitter med professor og overlege Mona Skjelland ved UiO/Oslo universitetssykehus i podcaststudio. Mona Skjelland har lang og bred erfaring på hjerneslag både som nevrolog og forsker.  

Redaksjon: Karoline Haslum (lege), Lise Elveseter (lege) og Jeanette Koht (nevrolog, ph.d).
Jingle er laget av Christoffer E. Hørbo og Are Brean.
Logo er tegnet av Tilde Rasmussen.
 
Produsert av Oslo universitetssykehus, Nevrologisk avdeling.

Multippel sklerose - Hvem, hva, hvorfor?

Episode 8.

Multippel sklerose kalles ofte bare for MS. Hvem får MS og hvorfor? Hva rammes i nervesystemet? I denne episoden vil dere få en fin oversikt over MS og en oppdatering i hva dere bør vite om sykdommen. Professor og overlege i nevrologi, Elisabeth Gulowsen Celius ved Nevrologisk avdeling, Oslo universitetssykehus intervjues av Lise Elveseter og Karoline Haslum.

Redaksjon:

Karoline Haslum (lege i spesialisering), Lise Elveseter (lege i spesialisering) og Jeanette Koht (nevrolog, ph.d)

 

Jingle: Christoffer E. Hørbo og Are Brean. 
Logo: Tilde Rasmussen.

Produsert av Oslo universitetssykehus, Nevrologisk avdeling.

Ataksi - uorden i bevegelser

Episode 7. 

Ataksi kan sees ved en rekke nevrologiske tilstander. Hva er det, hvorfor oppstår det og hva ser vi ofte også samtidig med ataksi?

Jeanette Koht, overlege ved Nevrologisk avdeling, Oslo universitetssykehus gir en kort oversikt over symptomet og hvilke sykdommer som kan gi ataksi.

I samtale med Lise Elveseter og Karoline Haslum.

 

Redaksjon:

Karoline Haslum (lege i spesialisering), Lise Elveseter (lege i spesialisering) og Jeanette Koht (nevrolog, ph.d)

 

Jingle: Christoffer E. Hørbo og Are Brean. 
Logo: Tilde Rasmussen.

Produsert av Oslo universitetssykehus, Nevrologisk avdeling